Miljøtilstanden i norske havområder

Overvåkingsgruppens statusrapport er nå for første gang gitt som en felles vurdering av miljøtilstanden i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen med Skagerrak. Samlet sett viser rapporten at klimaet har endret seg i alle de tre forvaltningsplanområdene.

Men miljøgiftene forsvinner ikke fra næringskjeden.

Siden 1980-tallet har det vært en markert temperaturøkning i Barentshavet. De siste 4-5 årene har dette endret seg, og temperaturen hadde i 2019 gått tilbake til samme nivå som tidlig på 2000-tallet. Utbredelsen av havis har også økt og iskantsonen trukket seg sørover siden 2016. Denne midlertidige nedkjølingen av Barentshavet er med stor sannsynlighet forårsaket av naturlige variasjoner i klimaet. Det er forventet at oppvarmingen av Barentshavet vil fortsette. Men vi forventer en ny midlertidig oppbremsing om vel 10 år før oppvarmingen igjen skyter fart.

Miljøtilstanden i Norskehavet er gjennomgående god, med få unntak. Det er ikke funnet tydelige effekter av klimaendringer i økosystemet. Dette er konklusjonen i en ny statusrapport for Norskehavet.

Nordsjøen og Skagerrak domineres av høy sjøtemperatur som fører sørlige arter inn i økosystemet, vekst i fiskebestander som følge av redusert fiskepress og stort sett uendrede eller lavere nivåer av forurensende stoffer. Dette er konklusjonen i en ny og oppdatert statusrapport for Nordsjøen og Skagerak.

Overvåkingsgruppen for Barentshavet og Norskehavet er nå klar med sine resultater for 2011. Konklusjonene er at Barentshavet er svært produktivt til å være så langt nord. Den høye algeproduksjonen gir grunnlag for svært tallrike bestander av noen få fiskearter, først og fremst lodde, torsk og sild. Barentshavet huser rundt 16 millioner sjøfugl, også disse dominert av noen få arter.

2014 var et varmt år i Nordsjøen og Skagerrak, ikke bare i overflaten men gjennom hele vannsøylen. De fleste fiskeslagene i havområdet har bestander på tilfredsstillende nivå, mens sjøfuglbestandene blir mindre. Den største endringen finnes i plantplanktonsamfunnet hvor rauåta (Calanus finmarchicus) viker plass for Calanus helgolandicus. Denne opptrer senere på året og har annet næringsinnhold enn raudåta. Dette er en endring som henger sammen med de høye temperaturene og som kan påvirke store deler av økosystemet.

Overvåkingsgruppen for Barentshavet og Norskehavet er nå klar med sine resultater for 2012. Konklusjonene er at Norskehavet er et meget produktivt område. Det er kjerneområdet til raudåta som er fødegrunnlaget for en rekke organismer som pelagiske fiskebestander, sjøpattedyr og sjøfugl.

Miljøtilstanden i Norskehavet er gjennomgående god. Unntakene gjelder i første rekke sjøfugl, der flere arter har minket betydelig, enkelte mindre fiskebestander som er på lave nivå på grunn av tidligere overfiske og selarten klappmyss, som til tross for fredning ikke har tatt seg opp. De store kommersielle fiskebestandene, som makrell, sild og kolmule, høstes bærekraftig. Nivåene av forurensning er generelt lave i fiskefilet, men i lever fra en del fiskearter er nivåene over grenseverdier for mattrygghet.

Statusrapporten for Barentshavet for 2014 viser at det er overveiende gode forhold for flere fiskebestander. Situasjonen er ikke like lys for sjøfuglen. Bestandene minker, og flere sjøfuglarter rammes av miljøgifter og marint søppel. Ringselen og grønlandsselen sliter også. Isen i Barentshavet er på vikende front, og det skaper problemer for selungene som kommer til verden på og langs iskanten. 

Utviklingen i Barentshavet er dominert av store endringer på grunn av at temperaturen har økt og mengden havis har avtatt. Dette er konklusjonen i en ny statusrapport for Barentshavet. Rapporten er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom 13 institusjoner.