Midlertidig opphold i oppvarmingen av Barentshavet

Siden 1980-tallet har det vært en markert temperaturøkning i Barentshavet. De siste 4-5 årene har dette endret seg, og temperaturen hadde i 2019 gått tilbake til samme nivå som tidlig på 2000-tallet. Utbredelsen av havis har også økt og iskantsonen trukket seg sørover siden 2016. Denne midlertidige nedkjølingen av Barentshavet er med stor sannsynlighet forårsaket av naturlige variasjoner i klimaet. Det er forventet at oppvarmingen av Barentshavet vil fortsette. Men vi forventer en ny midlertidig oppbremsing om vel 10 år før oppvarmingen igjen skyter fart.

På samme måte som at oppvarmingen fram mot 2016 hadde betydelige effekter på økosystemet i Barentshavet, i form av økt utbredelse av sørlige arter og nedgang i bestander av arktiske arter, er det observert større mengder av enkelte arktiske dyreplankton- og fiskearter etter 2016. Dette bidrar til økt forståelse om hvordan variasjon i klima påvirker dette økosystemet.

De kommersielle fiskebestandene av torsk, hyse, blåkveite og snabeluer er i god forfatning og blir høstet bærekraftig.

Med spredningen vestover siden 2016, antas det at snøkrabben nå har kolonisert det meste av de områdene der det er mulig for den å leve i Barentshavet, men forekomstene i vest og nord er fortsatt for små til å være kommersielt interessante.

Nedgangen i flere av de viktigste sjøfuglbestandene som for eksempel krykkje og lomvi har fortsatt, særlig i de sørlige delene av Barentshavet. Årsakene til dette er ikke fullt ut kjent, men ser ut til å være knyttet til sviktende næringstilgang.

Barentshavet er i stor grad rent med lave nivåer av forurensning og sjømat fra området anses som trygg. Det er likevel urovekkende høye nivåer av miljøgifter i enkelte toppredatorer, som for eksempel isbjørn, fordi mange miljøgifter oppkonsentreres i næringskjeden.

Les rapporten her.

Kontaktperson: Per Arneberg, Havforskningsinstituttet, tlf: 932 47 562.