Økosystemet i Barentshavet er i endring

Temperaturøkningen har gjort at mer varmekjære arter som tidligere var utbredt hovedsakelig i de sørvestlige delene av Barentshavet, har spredt seg mot nord og øst. Samtidig har utbredelsen til arktiske arter minket og er nå i stor grad begrenset til de nordligste og østligste områdene. Tap av havis har økt primærproduksjonen i vannmassene, men rammet arktiske arter som lever i eller på isen. Mange arktiske arter er sannsynligvis også under press fordi mengden arktiske fettrike byttedyr som de er avhengige av, har minket.

De kommersielle fiskebestandene er i god forfatning. Mindre havis har gitt større områder for torsken å beite på, og sammen med god forvaltning har dette lagt grunnlaget for en stor torskebestand.

Barentshavet er stor grad rent med lave nivåer av forurensning og produserer sjømat som er trygg. Fordi mange miljøgifter oppkonsentreres i næringskjeden er det likevel fortsatt urovekkende høye nivåer i enkelte toppredatorer, som for eksempel isbjørn.

Bestanden av snøkrabbe har vokst og spredd seg vestover de siste årene og er i ferd med å bli godt etablert i den norske delen av Barentshavet. Dette kan få effekter på andre deler av økosystemet og gi grunnlag for betydelig fiskeri.

Nedgangen i flere av de viktigste sjøfuglbestandene har fortsatt, som krykkje og lomvi, særlig i de sørlige delene av Barentshavet. Årsakene til dette er ikke fullt ut kjent, men ser ut til å være knyttet til sviktende næringstilgang.

Dette er status for miljøet i Barentshavet slik den rapporteres av Overvåkingsgruppen for de helhetlige forvaltningsplanene. Rapporten er en del av det faglige grunnlaget for revidering av forvaltningsplan for Barentshavet og Lofoten. Overvåkingsgruppen skal bidra til god samordning og utvikling av overvåkingen i norske havområder, og bidra til en samlet vurdering av tilstand og utvikling i de marine økosystemene.

Gruppen ledes av Havforskningsinstituttet, og følgende øvrige institusjoner deltar: Fiskeridirektoratet, Meteorologisk institutt, Miljødirektoratet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norges geologiske undersøkelse, Norsk Polarinstitutt, Oljedirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Statens Strålevern.

NIFES deltar i Overvåkingsgruppen, og har i arbeidet med statusrapporten for Barentshavet bidratt med en vurdering av miljøgiftinnholdet i sjømat fra et mattrygghetsperspektiv. I tillegg overvåker NIFES en rekke indikatorer på forurensing i fisk og reker som har dannet grunnlaget for å vurdere forurensningsnivået.

Hovedgrunnlaget for statusrapporten er Overvåkingsgruppens indikatorer for Barentshavet. De er i sin helhet publisert på miljostatus.no.
Kontaktperson: Per Arneberg, forsker og leder av Overvåkingsgruppen, Havforskningsinstituttet, tlf: 932 47 562.