Barentshavet – Fisken har det bra, men sel og sjøfugl strever

Statusrapporten for Barentshavet ble passende nok publisert 5. juni; på Verdens miljødag. Rapporten er levert av en tverrsektoriell overvåkingsgruppe som melder til de norske havforvaltningsplanene.

Mindre is, færre selunger 

I rapporten nevnes spesielt tre forhold som gir grunn til bekymring: reduserte sjøfuglbestander, nye arter i bunndyrfaunaen og nedgang i isutbredelsen.
Havisen minker og fjordene på Svalbard fryser til senere på året. Det får negative følger for isavhengige sjøpattedyr som ringsel og grønlandssel. Hos ringselen dør flere unger fordi kvaliteten på yngleområdet er blitt dårligere. Når det blir færre ringsel påvirker det i sin tur isbjørnen.

Den minkende havisen har også skapt større avstand mellom grønlandsselens kasteområder (der de føder unger) i Kvitsjøen og de viktige beiteområdene ved iskanten. Det kan ha medvirket til den kraftige reduksjonen i ungeproduksjonen som er sett hos barentshavsbestanden av grønlandssel de siste årene.

Barentshavet er stort sett reint

I rapporten slås det fast at konsentrasjonene av miljøfarlige stoffer i Barentshavet i hovedsak er lave, med unntak av noen stoffer som er målt i enkelte fiskeslag og i topp-predatorer som isbjørn. Forskriftsregulerte miljøgifter som PCB viser stort sett nedadgående trender, mens forekomstene av uregulerte eller nylig regulerte miljøgifter (f.eks. bromorganiske og fosfororganiske stoffer) er stabile eller økende. Hos topp-predatorer som isbjørn er det målt miljøgiftnivåer som kan gi negative helseeffekter.

Sjøfugl plages av miljøgifter og marint søppel

Det er funnet et bredt spekter av miljøgifter i sjøfugl. Fra overvåkningsgruppen blir det pekt på at det eksisterer lite kunnskap om hvordan disse miljøgifter virker sammen, og at det ikke kan utelukkes at de kan gi negative helseeffekter for sjøfuglen. I tillegg kommer problemet med marint søppel. Andelen havhester på Svalbard med plast i magen har økt kraftig.