Miljøtilstand og utvikling i alle norske havområder – rapport fra Overvåkingsgruppen 2023

Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) bidrar med kunnskap om overvåking, tilstand og trender i hav til arbeidet med helhetlig og økosystembasert forvaltning av norske havområder. Overvåkingsgruppen er sammensatt av en rekke ulike direktorater/tilsyn og forskningsinstitusjoner og ledet av Havforskningsinstituttet. Overvåkingsgruppens statusrapport er nå for første gang gitt som en felles vurdering av miljøtilstanden i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen med Skagerrak. Denne rapporten inngår i faggrunnlaget for revisjon og oppdatering av neste stortingsmelding om forvaltningsplanene for norske havområder.

Samlet sett viser rapporten at klimaet har endret seg i alle de tre forvaltningsplanområdene. Dette gjør seg gjeldende som økt temperatur, minkende havis (i Barentshavet), havforsuring og formørking av vannet (i Nordsjøen og Skagerrak). I motsetning til annen menneskelig aktivitet som er begrenset i tid, sted eller omfang, vil klimaendringer påvirke hele økosystem.

Den norske delen av Nordsjøen og Skagerrak er også betydelig påvirket av andre menneskeskapte aktiviteter, særlig gjennom fiskeriene. Fiskeri og endringer i fiskebestander gir ringvirkninger i Nordsjøen og Skagerrak for andre sentrale grupper som dyreplankton, reke og bunnhabitater. Norskehavet og den arktiske (nordlige) delen av Barentshavet er i begrenset grad påvirket av andre menneskelige påvirkninger enn klimaendringene. Den subarktiske (sørlige) delen av Barentshavet viser ikke sikre tegn på menneskeskapte forandringer utover klimaendringene, men usikkerheten i datamaterialet er stort. Menneskeskapte endringer i Norskehavet er nedgang i bestandene av makrell og norsk vårgytende sild knyttet til uttak over anbefalt kvoteråd, samt nedgang i bestander av sjøfugl. Arter som hekker langs kysten av Skagerrak og Nordsjøen viser at nedgangen er dramatisk i en rekke sjøfuglbestander.

Tilførslene av mange av miljøgiftene i luft har avtatt siden 1990-tallet og utover, men har til dels flatet ut de siste årene. Det er Barentshavet som generelt sett har de laveste forurensningsnivåene, med unntak av enkelte stoffer som det klorerte pesticidet heksaklorbenzen (HCB).

Blått karbon, et spesialtema i rapporten, gir en utdypende vurdering av karbonbinding i marint plankton, marine vegetasjonstyper og marine sedimenter. Store mengder CO₂ tas opp av havet og bindes i plankton og blå skog, som omfatter vegetasjonen i havet som tang, tare og ålegras, gjennom fotosyntesen. Bare en liten del av planktonet og en ukjent del av det organiske materialet fra den blå skogen synker ned på dypt vann og lagres permanent i sedimentene. Beregning av karbonlageret i sedimenter er gjort for henholdsvis Nordsjøen og Skagerrak.

Hovedgrunnlaget for statusrapporten er basert på fagsystemet for vurdering av økologisk tilstand, samt Overvåkingsgruppens indikatorer som publiseres fortløpende på miljostatus.no. Det er første gang rapporten bygger på det nylig utviklede fagsystemet for vurdering av økologisk tilstand.

Les rapporten fra overvåkningsgruppen 2023

Se tidligere rapporter: 

Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of the North Sea Shelf Ecosystem, Rapport fra havforskningen 2023-17.
Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of the Norwegian Sea Pelagic Ecosystem, Rapport fra havforskningen 2023-16.
Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of Norwegian Barents Sea Shelf Ecosystems, Rapport fra havforskningen 2023-14.

Vedlegg: 
Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of Norwegian Barents Sea Shelf Ecosystems - Appendices
Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of the North Sea Shelf Ecosystem - Appendices